våklèg'e (H)

"stygg" å sjå på
Sjå også våk'e og våklèg'e (V).

Sòme tótte at 'an va' an våklèg'e kar'e.

Hankjønn
våklèg'e
Hokjønn
våklèg
Inkjekjønn
våklegt
Fleirtal
våklège
Komparativ
våklegare
Superlativ
våklegaste
Bunden
 
Hankjønn
våklegji
Ho/inkjekjønn / feirtal
våklege
Komparativ hankjønn
våklegari
Superlativ hankjønn
våklegasti
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Adjektiv
Vallemål / Hylestadmål
Hylestadmål pga. bøying
Emne
Personlege eigenskapar
Innlese av
Sigurd Brokke (2007)
Innlese dialekt
Hylestadmål
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa E-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form komparativ hankjønn. E-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form superlativ hankjønn
Merk: Oftast heiter hankjønnsartikkelen enn i Hylestad og an i Valle.

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut K. Homme
Registrert av:
Svein Jore (24.09.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (06.12.2006)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (28.04.2018)
Id fra gammalt system:
1748
Intern kommentar:
SB frå Knut J. Heddi, Hybygg-soga, "Adjektivsk å substantivsk beslegtning". 228, hokjønn: Tureleg, jugeleg, snåkleleg, våkleg. Hankjønn: túregreiæ, jugeleg, snåkleleg, våklegæ. Inkjekjønn: Turelegt, jugelegt, snåkelegt, våklegt. Substantiv: Turelegheit, jugelegheit, snåklæ, (våklegheit?). SB: KJH har ikkje ført opp forklåringar på desse orda.