vadre
1. gå seg bort td i terreng eller i ein by
Sjå også ví'åsen (tyding 2).
2. tale i ørska (ikkje vere seg sjølv)
Sjå også i vodró, båndǿmi, fjatre og fjatren.
3. bruke vater
Sjå også vadr og vadr'e.
1. Vadrar an i skoddinn på hågheiinn, så gjeng'e an jamt i ring.
2. Borgjill ha' håg'e féber å rådde 'kji mæ si, så 'u vadra å tala så det alli gjegndi.
3. An kan vadre med an slangji fylt'e mæ vatn.
- Infinitiv
- vadre
- Presens eintal
- vadrar
- Presens fleirtal
- vadre
- Preteritum eintal
- vadra
- Preteritum fleirtal
- vadra
- Perfektum eintal
- vadra
- Imperativ eintal
- vadr!
- Imperativ fleirtal
- vadri!
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Intern kommentar: Frå arbeidet med vedskjolet til Torleiv Brokke på Hovdevatn.