dautǿkjen

seinfør, doven

Den dautǿkni Lidvåren æ inkji mykji hav' mæ fysst det æ dugna'e.

Hankjønn
dautǿkjen
Hokjønn
dautǿkjí
Inkjekjønn
dautǿkji
Fleirtal
dautǿkne
Komparativ
mei' dautǿkjen
Superlativ
mest'e dautǿkjen
Bunden
 
Hankjønn
dautǿkni
Ho/inkjekjønn / feirtal
dautǿkne
Komparativ hankjønn
mei' dautǿkni
Superlativ hankjønn
mest'e dautǿkni
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Adjektiv
Emne
Personlege eigenskapar
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa Merknad for ord som vert bøygde med mei / mest'e

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Bergit Kjetilsdotter Rike
Registrert av:
Sigurd Brokke (21.02.2015)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (30.04.2018)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (27.05.2020)
Id fra gammalt system:
12572
Intern kommentar:
SB frå Knut J. Heddi, Hybygg-soga, "Adjektivsk å substantivsk sylske (slægtskab)", nr 143. Hokjønn: 1. daumota 2. motlaus 3. dautøki. Hankjønn: 2. motlausæ 3. dautøken. Inkjekjønn: 2. motlaust 3. dautøki. Substantiv: 1. ulyst 2. møe 3. dauheit, dovenskap.