drustelèg'e (V)

Stort og svært og fint; bruka både om folk og ting. Om folk er det bruka om både personen og kledebunaden.
Sjå også drusteleg (H).

Tóne æ a drustelegt kvendi. Det va' a drustelegt hús Kjètil ha' bygt si.

volume_up Spel av Har du kommentar til ordet?
Hankjønn
drustelèg'e
Hokjønn
drustelèg
Inkjekjønn
drustelegt
Fleirtal
drustelège
Komparativ
drustelègare
Superlativ
drustelègaste
Bunden
 
Hankjønn
drustelègji
Ho/inkjekjønn / feirtal
drustelège
Komparativ hankjønn
drustelègari
Superlativ hankjønn
drustelègasti
Ordklasse
Adjektiv
Vallemål / Hylestadmål
Vallemål pga. bøying
Emne
Anna
Innlese av
Knut K. Homme (2006)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa E-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form komparativ hankjønn. E-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form superlativ hankjønn
Registrert: 14.10.2004 Oppdatert: 30.04.2018
Info for innlogga brukar:
 
Registrert av:
Svein Jore (14.10.2004)
Korrekturlese av:
Svein Jore (18.04.2005)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (30.04.2018)
Id fra gammalt system:
2468
Intern kommentar:
Adverb?? Nei. Sj: p.g.a. eksteriøret SB etter KJH, Hybygg-soga, substantiv nr 16: Drust'e / Drusteleg: Titalandi gongelag å passa raust mæ det u heve i hondó. SB frå Knut J. Heddi, Hybygg-soga, "Adjektivsk å substantivsk sylske (slægtskab)", nr 140. Hokjønn: 1. drusteleg 2. letskleg 3. tungleg. Hankjønn: 3. tunglegæ. Inkjekjønn: 1. drustelegt 2. letsklegt 3. tunglegt. Substantiv: 1. Drustelegheit 2. Letsklegheit 3. Tunglegheit. SB: Knut J. Heddi har ikkje ført opp forklåringar på alle desse orda.