sjúrt

stivt, tregt
Sjå også sjúr'e.

Det gjekk sjúrt, så eg laut vokse skjíne. Det æ så sjúrt å spite fysst der æ sauesveitti i gånæ.

Type
Måteadverb
Positiv
sjúrt
Komparativ
sjúrare
Superlativ
sjúraste
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Adverb
Emne
Anna
Innlese av
Olav T. Åkre (2014)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Olav T. Åkre
Kjelde (fritekst):
Bergit K. Rike
Registrert av:
Svein Jore (15.11.2005)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (26.02.2014)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (26.02.2014)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (09.10.2024)
Id fra gammalt system:
5746