dústeleg (H)

hard påkjenning eller oppleving (helst om folk)

Det va' a dústeleg bó' å få, at Margjitt ha' drukna.

Hankjønn
dústeleg
Hokjønn
dústeleg
Inkjekjønn
dústeleg
Fleirtal
dústeleg
Komparativ
dústelegare
Superlativ
dústelegaste
Bunden
 
Hankjønn
dústeleg
Ho/inkjekjønn / feirtal
dústeleg
Komparativ hankjønn
dústelegari
Superlativ hankjønn
dústelegasti
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Adjektiv
Vallemål / Hylestadmål
Hylestadmål pga. bøying
Emne
Anna
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut Jonson Heddi
Registrert av:
Sigurd Brokke (31.03.2018)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (11.04.2018)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (11.04.2018)
Id fra gammalt system:
15169
Intern kommentar:
SB, frå KJH, Hybygg-soga, substantiv nr 37: Det same som tørninga, men helste barr'e om fokk. Tørninga: Hårde utståelser eller opplevelser, eller stande ut mykji. SB: Dømet er noko usikkert om er rett bruk av ordet.