vand'e

Forklåring

1. person som gjev inntrykk av fråstand; respekt fylgjer med
2. nøyen, alt lyt vere godt og fint, vil ikkje ha kva som helst (gjeld ofte maten)
Sjå også uvand'e.

Døme

1. 'An æ så vand'e å mǿte å tale mæ.
2. 'U æ så vond (om maten) at eg veit 'kji kò eg ska' stelle ti'.

Spel av Har du kommentar til ordet?

Hankjønn: vand'e
Hokjønn: vond
Inkjekjønn: vandt
Fleirtal: vande
Komparativ: vandare
Superlativ: vandaste
Bunden
Hankjønn: vandi
Ho/inkjekjønn / feirtal: vande
Komparativ hankjønn: vandari
Superlativ hankjønn: vandasti

Ordklasse: Adjektiv
Emne: Personlege eigenskapar
Innlese av: Knut K. Homme (2005)

Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa E-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form komparativ hankjønn. E-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form superlativ hankjønn

Registrert: 25.08.2004 Oppdatert: 20.03.2006 Del

Info for innlogga brukar:
Registrert av:: Svein Jore (25.08.2004)
Korrekturlese av:: Sigurd Brokke (07.03.2005)
Oppdatert av:: Sigurd Brokke (20.03.2006)
Id fra gammalt system:: 833