lǿglèg'e (V)

morosam, til å le av
Sjå også adjektivet lǿglèg'e (H), adverbet lǿglegt (V) og kaksen.

Itt 'an fekk den lúnâ, kunna 'an vère kalleg lǿglèg'e.

volume_up Spel av Har du kommentar til ordet?
Hankjønn
lǿglèg'e
Hokjønn
lǿglèg
Inkjekjønn
lǿglegt
Fleirtal
lǿglège
Komparativ
lǿglègare
Superlativ
lǿglègaste
Bunden
 
Hankjønn
lǿglègji
Ho/inkjekjønn / feirtal
lǿglège
Komparativ hankjønn
lǿglègari
Superlativ hankjønn
lǿglègasti
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Adjektiv
Vallemål / Hylestadmål
Vallemål pga. bøying
Emne
Personlege eigenskapar
Innlese av
Knut K. Homme (2011)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa E-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form komparativ hankjønn. E-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form superlativ hankjønn
Registrert: 02.10.2004 Oppdatert: 29.04.2018
Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Olav T. Åkre
Registrert av:
Svein Jore (02.10.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (14.04.2010)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (29.04.2018)
Id fra gammalt system:
2276
Intern kommentar:
SB frå Knut J. Heddi, Hybygg-soga, "Adjektivsk å substantivsk sylske (slægtskab)", nr 135, hokjønn: 1. løgleg (løyerlig) 2. morosam 3. kjedeleg. Hankjønn: 1. løglegæ 2. morosamæ. Inkjekjønn: 1. løglegt 2. morosamt 3. kjedelegt. Substantiv: løglegheit.