støyg'e

1. sterk, solid
2. stø, sikker
3. fargeekte

1. Gró æ støyg ti' tòle mótgong. Den nýi kåmåren åkkå æ støyg'e, 'an blæs'e nóg alli néd.
2. Torgrím æ an støyg'e kar'e. Kvinnåne i Homm va' den støygaste kvinnåne i Valle. Veiri hèv' vòr' støygt i sommår.
3. Denné blåfargjen æ støyg'e, 'an bliknar alli.

volume_up Spel av Har du kommentar til ordet?
Hankjønn
støyg'e
Hokjønn
støyg
Inkjekjønn
støygt
Fleirtal
støyge
Komparativ
støygare
Superlativ
støygaste
Bunden
 
Hankjønn
støygji
Ho/inkjekjønn / feirtal
støyge
Komparativ hankjønn
støygari
Superlativ hankjønn
støygasti
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Adjektiv
Emne
Anna
Innlese av
Ingebjørg Helle Nesheim (2015)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa Merknad om at e-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form, komparativ hankjønn Merknad om at e-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form, superlativ hankjønn
Registrert: 04.09.2005 Oppdatert: 22.04.2018
Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Sigurd Brokke
Registrert av:
Svein Jore (04.09.2005)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (09.09.2015)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (22.04.2018)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (08.09.2021)
Id fra gammalt system:
5232
Intern kommentar:
KKH: støyg'e om farge i td. garn, fargeekte. IVH: Blå var fargen som lettast bleikna. KKH: Kvinnåne i Homm va' den støygaste kvinnåne i Valle. SB frå Knut J. Heddi, Hybygg-soga, "Adjektivsk å substantivsk beslegtning". 227, hokjønn: støyg, svimri, rateleg, teisteleg. Hankjønn: støygæ, svimren (svimmel). Inkjekjønn: støygt, svimmre, ratelegt, teistelegt. Substantiv, hokjønn: støygheit, svimri, uartæ. Hankjønn: svimmræ, teistæ. SB: KJH har ikkje forklåringar på alle desse orda.