konstig'e

1. flink, kunstnarleg
Sjå også hag'e, bikundeleg (H) og bikundelèg'e (V).
2. unaturleg, uekte (H)
Sjå også konst og konstigt.

1. Gunne tikjest kåme av mæ alt, 'u æ så konstig å bikundelèg.
2. Dessa blóman sjå så konstige út, da æ nøydde ti' vère av plastikk.

Hankjønn
konstig'e
Hokjønn
konstig
Inkjekjønn
konstigt
Fleirtal
konstige
Komparativ
konstigare
Superlativ
konstigaste
Bunden
 
Hankjønn
konstigji
Ho/inkjekjønn / feirtal
konstige
Komparativ hankjønn
konstigari
Superlativ hankjønn
konstigasti
Ordklasse
Adjektiv
Emne
Personlege eigenskapar
Innlese av
Knut K. Homme (2022)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa Merknad om at e-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form, komparativ hankjønn Merknad om at e-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form, superlativ hankjønn

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Gyro T. Homme / Knut K. Homme
Registrert av:
Svein Jore (30.10.2004)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (16.02.2012)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (02.04.2022)
Id fra gammalt system:
3188