vórstøkt'e

Forklåring

1. sterk motvilje pga dårlege erfaringar; vert ikkje gradbøygt
2. vetskræmd; vert ikkje gradbøygt
Sjå også støkkje, støkkje og støkkjen.

Døme

1. Eg æ plent vórstøkt'e av dei tunge kassó. Eg æ plent vórstøkt'e for dessa fókkjæ, eg vi' inkji have mei' mæ da å gjère.
2. Eirik varte plent vórstøkt'e då 'an høyre at ungan ha' leika út'å dei tunne ísæ.
Sjå også støkkje.

Spel av Har du kommentar til ordet?

Hankjønn: vórstøkt'e
Hokjønn: vórstøkt
Inkjekjønn: vórstøkt
Fleirtal: vórstøkte
Bunden
Hankjønn: vórstøkti
Ho/inkjekjønn / feirtal: vórstøkte

Ordklasse: Adjektiv
Emne: Anna
Innlese av: Knut K. Homme (2005)

Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Registrert: 25.08.2004 Oppdatert: 06.05.2015 Del

Info for innlogga brukar:
Registrert av:: Svein Jore (25.08.2004)
Korrekturlese av:: Sigurd Brokke (07.03.2005)
Oppdatert av:: Sigurd Brokke (06.05.2015)
Id fra gammalt system:: 849