harvlen

Forklåring

1. ustø til å gå
2. ikkje så nøyen
Sjå også havle. harvli og skjåmren.

Døme

1. Òlâv æ så harvlen at an kunna trú at 'an va' drukkjen.
2. Gunnår æ harvlen mæ det 'an gjèri.

Hankjønn: harvlen
Hokjønn: harvlí
Inkjekjønn: harvli
Fleirtal: harvlne
Komparativ: harvlnare
Superlativ: harvlnaste
Bunden
Hankjønn: harvlni
Ho/inkjekjønn / feirtal: harvlne
Komparativ hankjønn: harvlnari
Superlativ hankjønn: harvlnasti

Ordklasse: Adjektiv
Emne: Anna
Innlese av: Jon Kjelleberg (2014)

Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa E-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form komparativ hankjønn. E-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form superlativ hankjønn

Registrert: 18.01.2005 Oppdatert: 15.01.2014 Del

Info for innlogga brukar:
Kjelde:: Jon Kjelleberg
Registrert av:: Svein Jore (18.01.2005)
Korrekturlese av:: Sigurd Brokke (15.01.2014)
Oppdatert av:: Sigurd Brokke (15.01.2014)
Id fra gammalt system:: 4368