søyen
1. slapp og tung i seg (særleg i varmt og lummert ver)
2. koka
1. Eg æ så søyen i desse tóreveiræ.
2. Svein åt grýngraut'e å grýní våre 'kji søyne, å då fekk 'an så vóndt i magâ at det va' såvídt 'an stó det âv.
- Hankjønn
- søyen
- Hokjønn
-
søyí
- Inkjekjønn
-
søyi
- Fleirtal
-
søyne
- Bunden
-
- Hankjønn
-
søyni
- Ho/inkjekjønn / feirtal
-
søyne
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Adjektiv
- Emne
-
Personlege eigenskapar
- Innlese av
- Knut K. Homme (2023)
Registrert: 25.03.2016
Oppdatert: 04.12.2024
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Bergit Kjetilsdotter Rike
- Registrert av:
-
Jon Kjelleberg
(25.03.2016)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(27.04.2022)
- Oppdatert av:
-
Jon Kjelleberg
- Oppdatert av (ny):
- Sigurd Brokke (04.12.2024)
- Id fra gammalt system:
- 13896
- Intern kommentar:
- KKH også kjelde på forkl. 1.