trugjen

Forklåring

1. ærleg, trufast, til å stole på
2. trottug t.d. i arbeid

Døme

1. 'An æ trugjen i add sí fær.
2. Tóne æ så gód a arbei'shjelp, 'u æ trugjí ti' å arbei'e.

Hankjønn: trugjen
Hokjønn: trugjí
Inkjekjønn: trugji
Fleirtal: trugne
Komparativ: trugnare
Superlativ: trugnaste
Bunden
Hankjønn: trugni
Ho/inkjekjønn / feirtal: trugne
Komparativ hankjønn: trugnari
Superlativ hankjønn: trugnasti

Ordklasse: Adjektiv
Emne: Personlege eigenskapar
Innlese av: Knut K. Homme (2005)

E-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form komparativ hankjønn. E-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form superlativ hankjønn

Registrert: 27.07.2004 Oppdatert: 18.10.2005 Del

Info for innlogga brukar:
Registrert av:: Svein Jore (27.07.2004)
Korrekturlese av:: Sigurd Brokke (09.03.2005)
Oppdatert av:: Svein Jore (18.10.2005)
Id fra gammalt system:: 490