vinglen

1. ustø til beins
2. ha lett for å skifte meining og dermed vere vanskeleg å forhalde seg til

1. Býrí va' så tung at 'u vingla und' 'enni. Da våre vinglne då da kóme ifrå festæ.
2. An kan 'kji vère vinglen fysst an ska' take a viktig avgjærsle.

Hankjønn
vinglen
Hokjønn
vinglí
Inkjekjønn
vingli
Fleirtal
vinglne
Komparativ
vinglnare
Superlativ
vinglnaste
Bunden
 
Hankjønn
vinglni
Ho/inkjekjønn / feirtal
vinglne
Komparativ hankjønn
vinglnari
Superlativ hankjønn
vinglnasti
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Adjektiv
Emne
Personlege eigenskapar , Kropp og helse (menneske)
Innlese av
Gunhild Espetveit (2013)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa E-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form komparativ hankjønn. E-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form superlativ hankjønn

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Sigurd Brokke
Registrert av:
Sigurd Brokke (20.05.2011)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (16.01.2013)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (16.01.2013)
Id fra gammalt system:
10119