øygleleg (H)

om person som granskar eit eller anna nøye i smug

Torjús va' så øygleleg dèr 'an sat løynte si å fýgde mæ.

volume_up Spel av Har du kommentar til ordet?
Hankjønn
øygleleg
Hokjønn
øygleleg
Inkjekjønn
øygleleg
Fleirtal
øygleleg
Komparativ
øyglelegare
Superlativ
øyglelegaste
Bunden
 
Hankjønn
øygleleg
Ho/inkjekjønn / feirtal
øygleleg
Komparativ hankjønn
øyglelegari
Superlativ hankjønn
øyglelegasti
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Adjektiv
Vallemål / Hylestadmål
Hylestadmål pga. bøying
Emne
Personlege eigenskapar
Innlese av
Sigurd Brokke (2023)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa Merknad om at e-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form, komparativ hankjønn Merknad om at e-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form, superlativ hankjønn
Registrert: 12.04.2018 Oppdatert: 10.05.2018
Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut Jonson Heddi
Registrert av:
Sigurd Brokke (12.04.2018)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (10.05.2018)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (10.05.2018)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (11.02.2023)
Id fra gammalt system:
15314
Ukjent ord, sikker kjelde
Intern kommentar:
SB, frå KJH, Hybygg-soga, substantiv nr 153, øyglæ / øygleleg: Ein som nauaktar a ting i smug.