våk'e

1. vond smak
2. person som ikkje er fin å sjå på
3. i ulag, ikkje frisk
Sjå også gorrvåk'e, våklèg'e (H) og våklèg'e (V).

1. Suppâ va' våk; 'u va' for solt.
2. 'An va' så våk'e at 'u vill' alli hav' 'an.
3. Eg kjenner meg helst'e våk'e i dag.

Hankjønn
våk'e
Hokjønn
våk
Inkjekjønn
våkt
Fleirtal
våke
Komparativ
våkare
Superlativ
våkaste
Bunden
 
Hankjønn
våkji
Ho/inkjekjønn / feirtal
våke
Komparativ hankjønn
våkari
Superlativ hankjønn
våkasti
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Adjektiv
Emne
Personlege eigenskapar , Anna
Innlese av
Knut K. Homme (2007)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa E-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form komparativ hankjønn. E-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form superlativ hankjønn

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut K. Homme
Registrert av:
Svein Jore (24.09.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (06.12.2006)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (26.03.2008)
Id fra gammalt system:
1750