fuggjen

1. tjukklagd; om personar
2. stappa full, bulande
3. fullt og rotete; td eit rom

1. Eivind æ helst'e fuggjen no.
2. Eg vill' sjå om der va fuggji, sa 'u, då 'u glåpte på buksun 'ass. Det var' så fuggji mæ a tykk spitekupte inni buksó.
3. Då eg kåm inn i stògâ, va' der så fullt å fuggji at an fekk naudt stíge.

Hankjønn
fuggjen
Hokjønn
fuggjí
Inkjekjønn
fuggji
Fleirtal
fuggne
Komparativ
fuggnare
Superlativ
fuggnaste
Bunden
 
Hankjønn
fuggni
Ho/inkjekjønn / feirtal
fuggne
Komparativ hankjønn
fuggnari
Superlativ hankjønn
fuggnasti
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Adjektiv
Emne
Personlege eigenskapar , Kropp og helse (menneske)
Innlese av
Knut K. Homme (2010)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa E-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form komparativ hankjønn. E-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form superlativ hankjønn

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde (fritekst):
Olav J. Rysstad
Registrert av:
Sigurd Brokke (19.02.2010)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (24.02.2010)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (29.03.2017)
Id fra gammalt system:
9030