hesplelèg'e (V)

1. fer fort (og noko vilt)
2. tunn, mager

2. Dótterí va' så hesplelèg, berrlegga å mæ an tunn'e kjól'e flagrandi kring seg.

Hankjønn
hesplelèg'e
Hokjønn
hesplelèg
Inkjekjønn
hesplelegt
Fleirtal
hesplelège
Komparativ
hesplelègare
Superlativ
hesplelègaste
Bunden
 
Hankjønn
hesplelègji
Ho/inkjekjønn / feirtal
hesplelège
Komparativ hankjønn
hesplelègari
Superlativ hankjønn
hesplelègasti
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Adjektiv
Vallemål / Hylestadmål
Vallemål pga. bøying
Emne
Anna , Kropp og helse (menneske)
close Uttrykket er ikkje ferdig utfylt eller korrekturlese, og eventuell forklåring og døme er ikkje endeleg godkjende av Talemålsgruppa E-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form komparativ hankjønn. E-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form superlativ hankjønn

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Gyro T. Homme / Knut K. Homme
Registrert av:
Sigurd Brokke (01.09.2012)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (01.09.2012)
Id fra gammalt system:
11071