spytte
bruka om rakrygga og velkledd person som gjerne går raskt og med stor spenst
Sjå også spytten og spatte.
"Sjå den jenta som gjeng'e å spyttar ette vègjæ!", sa Gunnår.
- Infinitiv
- spytte
- Presens eintal
-
spyttar
- Presens fleirtal
-
spytte
- Preteritum eintal
-
spytta
- Preteritum fleirtal
-
spytta
- Perfektum eintal
-
spytta
- Imperativ eintal
-
spytt!
- Imperativ fleirtal
-
spytti!
- Registreringsgrunn
- Annleis bruk / tyding
- Ordklasse
- Verb
- Transitivitet
- Intransitivt
- Bøying
- Lint verb
- Emne
-
Anna
- Innlese av
- Sigurd Brokke (2010)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 17.02.2005
Oppdatert: 06.10.2010
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Knut K. Homme
- Registrert av:
-
Svein Jore
(17.02.2005)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(22.09.2010)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(06.10.2010)
- Id fra gammalt system:
- 4625
- Intern kommentar:
- Såvi Heimigard er spytten.