úttverve
1. uttverve, vri på vranga
Sjå også uttvervd'e.
2. fortelje altfor personleg om seg sjølv og sine tankar
1. Eg plag' jamt úttverve genseran fyrr'ell eg tvær da.
2. 'An úttvervde seg plent fyr' 'enni.
- Infinitiv
- úttverve
- Presens eintal
-
úttverver
- Presens fleirtal
-
úttverve
- Preteritum eintal
-
úttvervde
- Preteritum fleirtal
-
úttvervde
- Perfektum eintal
-
úttvervt
- Imperativ eintal
-
úttverv!
- Imperativ fleirtal
-
úttvervi!
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Verb
- Transitivitet
- Transitivt
- Bøying
- Lint verb
- Emne
-
Anna
- Innlese av
- Sigurd Brokke (2010)
Annan informasjon
Preteritum: Siste bokstaven (e) går over til -i når ordet kjem sist i ei setning
Registrert: 12.09.2004
Oppdatert: 20.01.2016
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Knut K. Homme
- Registrert av:
-
Svein Jore
(12.09.2004)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(14.04.2010)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(20.01.2016)