gódåig'e
roleg, snill, toler mykje, grei å ha med å gjere (bruka både om menneske og dyr)
Sjå også gódåisklèg'e.
Anlaug hèv' allstǿtt vòre så gódåig. Kjýrí mí, Vénerós, æ så gódåig.
- Hankjønn
- gódåig'e
- Hokjønn
-
gódåig
- Inkjekjønn
-
gódåigt
- Fleirtal
-
gódåige
- Komparativ
-
gódåigare
- Superlativ
-
gódåigaste
- Bunden
-
- Hankjønn
-
gódåigji
- Ho/inkjekjønn / feirtal
-
gódåige
- Komparativ hankjønn
-
gódåigari
- Superlativ hankjønn
-
gódåigasti
- Ordklasse
- Adjektiv
- Emne
-
Personlege eigenskapar
- Innlese av
- Knut K. Homme (2021)
Registrert: 05.03.2005
Oppdatert: 05.03.2005
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Registrert av:
-
Svein Jore
(05.03.2005)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(05.03.2005)
- Oppdatert av:
- Sigurd Brokke (17.12.2021)