search

tuggjen

Forklåring

1. seinfør, treg
2. vanskeleg (td hengjer seg fast)

Døme

1. 'An æ så tuggjen ti' arbeie at det æ plent vóndt å sjå. Dèt va' a tuggjí kjøtkvinn, 'u vi' alli svægje.
2. Det va' så tuggji få di seige kjø̀ti gjænom kvinní.

Hankjønn

tuggjen

Hokjønn

tuggjí

Inkjekjønn

tuggji

Fleirtal

tuggne

Komparativ

mei' tuggjen

Superlativ

mest'e tuggjen

Bunden

 

Hankjønn

tuggni

Ho/inkjekjønn / feirtal

tuggne

Komparativ hankjønn

mei' tuggni

Superlativ hankjønn

mest'e tuggni

Registrerings­grunn

Dialektord / uttrykk

Ordklasse

Adjektiv

Emne

Anna , Personlege eigenskapar

Innlese av

Gunhild Espetveit (2011)

---