kóvòkjen
(V)
smalne av mot eine enden, "gulrotform"
Sjå også kóvaukjen (H), teppe og rótspríkjen.
Stokkjen va' så rótspríkjen å kóvòkjen, at der va' inkji så mykji kubikk som an kunna trú. Stavan i a kodde æ nòkå kóvokne.
- Hankjønn
- kóvòkjen
- Hokjønn
-
kóvòkjí
- Inkjekjønn
-
kóvòkji
- Fleirtal
-
kóvokne
- Komparativ
-
mei' kóvòkjen
- Superlativ
-
mest'e kóvòkjen
- Bunden
-
- Hankjønn
-
kóvokni
- Ho/inkjekjønn / feirtal
-
kóvokne
- Komparativ hankjønn
-
mei' kóvokni
- Superlativ hankjønn
-
mest'e kóvokni
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Adjektiv
- Vallemål / Hylestadmål
- Vallemål
- Emne
-
Anna
- Innlese av
- Knut K. Homme (2007)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Vert bøygt i kjønn og tal som i positiv form.
Registrert: 20.11.2004
Oppdatert: 19.09.2018
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Knut K. Homme
- Registrert av:
-
Svein Jore
(20.11.2004)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(04.04.2007)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(19.09.2018)
- Id fra gammalt system:
- 3514
- Intern kommentar:
- SB: Eivind Sigurdson Berg (1892-1983): Kileforma.