slarv'e

uærleg person, ikkje til å stole på
Sjå også slarven og slarvi.

Fysst greie jentu hav' fare gali, for adde slarvan det æ an bati. (Stevline) Nò hève slarven reist ifrå 'enni.

Ubunden form eintal
slarv'e
Bunden form eintal
slarven
Dativ eintal
slarvæ
Ubunden form fleirtal
slarva
Bunden form fleirtal
slarvan
Dativ fleirtal
slarvó
Ordklasse
Substantiv
Kjønn
Hankjønn
Emne
Personlege eigenskapar
Innlese av
Gunhild Espetveit (2015)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Sigurd Brokke
Registrert av:
Svein Jore (08.09.2005)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (20.04.2015)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (15.04.2018)
Id fra gammalt system:
5246
Intern kommentar:
SB frå KJH, Hybygg-soga, "Verbum å adjektivisk syllske" nr 217, vriæ: Det gjere ein som æ utkropen, spekulert, bisske, vorig (SB: varsam) ell varig om seg i det fyste (SB: Utkropen) å kaddast: Uræe, fantæ, skurkæ, slarvæ, slorv, juksi; han sit om knip å kroka. Poesi: Vriteleg.