mannvand'e
1. person som ikkje er så lett å verte kjend med, fordi han gjev inntrykk av fråstand.
2. person som er nøyen på kven han likar og ikkje likar
1. Eg tikje 'an æ mannvand'e, men eg kjenner 'an inkji så godt.
2. Bå' kara å kvendi kunne vèr' mannvand'e, å nøyne mæ kvæ da kunn' vèr' i hóp mæ.
- Hankjønn
- mannvand'e
- Hokjønn
-
mannvond
- Inkjekjønn
-
mannvandt
- Fleirtal
-
mannvande
- Komparativ
-
mei' mannvande
- Superlativ
-
meste mannvande
- Bunden
-
- Hankjønn
-
mannvandi
- Ho/inkjekjønn / feirtal
-
mannvande
- Komparativ hankjønn
-
mei mannvandi
- Superlativ hankjønn
-
meste mannvandi
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Adjektiv
- Emne
-
Personlege eigenskapar
- Innlese av
- Knut K. Homme (2006)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Vert bøygt i kjønn og tal som i positiv form.
Registrert: 18.09.2004
Oppdatert: 05.12.2007
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Knut K. Homme
- Registrert av:
-
Svein Jore
(18.09.2004)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(13.03.2006)
- Oppdatert av:
-
Bjørgulv Holen
(05.12.2007)
- Id fra gammalt system:
- 1449