stússelèg'e (V)

person som er inneslutta og lite føre seg og kan samstundes sjå noko "dum" ut
Sjå også stussen, adverbet stússeleg (V), adjektivet stússelég'e (H).

Dei tvei brǿan våre stússelège fysst da trefte fræminde. 'U æ så stússelèg å úsamelèg, Hæge.

volume_up Spel av Har du kommentar til ordet?
Hankjønn
stússelèg'e
Hokjønn
stússelèg
Inkjekjønn
stússelegt
Fleirtal
stússelège
Komparativ
stússelègare
Superlativ
stússelègaste
Bunden
 
Hankjønn
stússelègji
Ho/inkjekjønn / feirtal
stússelège
Komparativ hankjønn
stússelègari
Superlativ hankjønn
stússelègasti
Registrerings­grunn
Annleis bruk / tyding
Ordklasse
Adjektiv
Vallemål / Hylestadmål
Vallemål pga. bøying
Emne
Personlege eigenskapar
Innlese av
Knut K. Homme (2011)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa E-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form komparativ hankjønn. E-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form superlativ hankjønn
Registrert: 17.10.2004 Oppdatert: 03.02.2012
Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut K. Homme
Registrert av:
Svein Jore (17.10.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (14.04.2010)
Oppdatert av:
Knut K. Homme (03.02.2012)
Id fra gammalt system:
2666