slòmen

1. slapp måte å gå på
2. lang og hengslete mann
Sjå også slòme, slòmelèg'e, slòm'e.

1. Båe tvei æ líke slòmne, subbe å gange.
2. Taddak æ slòmen som fai sin.

volume_up Spel av Har du kommentar til ordet?
Hankjønn
slòmen
Hokjønn
slòmí
Inkjekjønn
slòmi
Fleirtal
slòmne
Komparativ
slòmnare
Superlativ
slòmnaste
Bunden
 
Hankjønn
slòmni
Ho/inkjekjønn / feirtal
slòmne
Komparativ hankjønn
slòmnari
Superlativ hankjønn
slòmnasti
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Adjektiv
Emne
Anna
Innlese av
Knut K. Homme (2013)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa E-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form komparativ hankjønn. E-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form superlativ hankjønn
Registrert: 03.02.2005 Oppdatert: 19.09.2018
Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut K. Homme
Registrert av:
Svein Jore (03.02.2005)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (30.04.2013)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (19.09.2018)
Id fra gammalt system:
4486
Intern kommentar:
SB frå Knut J. Heddi, Hybygg-soga, "Adjektivsk å substantivsk sylske (slægtskab)", nr 145 (del 2). Hokjønn: 1. færleg 2. spee 3. dig (tykk) 4. før (tykk) 5. leggja. Hankjønn: 1. færlegæ 2. spee-æ 3. digæ 4. føræ. Hokjønn: 1. færlegt 2. speet 3. digt 4. ført. Substantiv, hokjønn: 1. Færlegheit 2. sjåklæ 3 og 4: fyrgjæ. Hankjønn: 2. sjåkli 3. slomi. SB: Eivind Sigurdson Berg (1892-1983): slomen: tungt ganglag.