turge

Forklåring

måtte, trenge, turve
Sjå også turve.

Døme

Mi turge 'kji heim'tte fyrr'ell det skómnar. "'An tar det", sa Kjètil Kjørvestad om tjóven, då 'an reiste mæ høysbýrinn. "Du tar' 'kji vère ræd'e hunden, 'an æ 'kji vónd'e." "Du turte nå 'kji detta, din fant'e du æ!", sa Birgjitt.

Spel av Har du kommentar til ordet?

Infinitiv: turge
Presens eintal: tar'
Presens fleirtal: turge
Preteritum eintal: turte
Preteritum fleirtal: turte
Perfektum eintal: turt

Ordklasse: Verb
Transitivitet: Intransitivt
Bøying: Lint verb
Emne: Anna
Innlese av: Svein Jore (2005)

Registrert: 27.07.2004 Oppdatert: 01.05.2008 Del

Info for innlogga brukar:
Registrert av:: Svein Jore (27.07.2004)
Korrekturlese av:: Svein Jore (22.11.2004)
Oppdatert av:: Bjørgulv Holen (01.05.2008)
Oppdatert av (ny):: Sigurd Brokke (04.12.2024)
Id fra gammalt system:: 625
Dialekt døme (for lydfil): Vallemål