Innsamling av vallemål gjennom tidene

Ordsamling fraa Robyggjelaget fraa slutten av 1600-talet. Handskrift i Thottske samlingar i det kongelege biblioteket i København. "Ældre norske sprogminder", utgjeve av Den norske historiske kildeskriftkommission ved professor Torleiv Hannaas. Kristiania 1911. Boka er på 70 sider.

Ordsamlinga er truleg oppskriven av David Gørrissøn Klim, sorenskrivar i Øystre Robyggjelaget 1672-1677. Flesteparten av dei 700-800 orda i samlinga er skjønlege for oss i dag. Det er forvitneleg at mange seiemåtar og grammatiske former har mykje av gamalnorsken att i seg. Eit par hundre av orda er ikkje med i ordbøkene til Ivar Aasen og Hans Ross fordi mange av orda er samansette, og då kjem dei ikkje med. Samfunnet vårt har endra seg så mykje sidan 1600-talet at mange av orda skildrar heilt andre tilhøve enn me har i dag, difor er det lite truleg at talemålsgruppa vil bruke noko av dette ordtilfanget. Me ynskjer berre å ha med ord me reknar som sikkert at har vore bruka i Valle kommune.

Ivar Aasen (1813-1896) var i Valle 3 gonger, første gongen i 1844, det året den nye kyrkja vart innvigd. Det var au det bel kjerrevegen vart bygd ferdig til Valle. I 1854 kom han andre gongen, og tredje gongen i 1865. I 1850 gav han ut "Ordbog over det norske Folkesprog", og seinare kom nye og utvida utgåver; i 1873 med tittelen "Norsk Ordbog". Boka er på 976 sider. I "Reise-erindringer 1842-1847" fortel Ivar om innsamlinga si: "Jeg havde ventet at finde et gammeldags Sprog i denne saa stærkt afsondrede Fjeldegn, og denne Forventning slog heller ikke Feil. Uagtet jeg ikke forhen havde nogensomhelst Prøve af det Sæterdalske, og uagtet jeg ikke havde det Held at træffe nogen oplyst Mand, som kunde lette mig Indsamlingen, var dog den Ordsamling jeg havde derfra, større end nogensomhelst anden, som jeg i ligesaa kort Tid havde tilveiebragt."

Me i talemålsgruppa brukar ikkje Ivar Aasens "Norsk Ordbog" som kjelde for ordinnsamlinga vår, men som eit oppslagsverk. Registreringane og tydingane veg tungt for oss, spesielt i tvilstilfelle der me vurderer å registrere eit dialektord eller ikkje.

Hans Ross (1833-1914) vidareførde ordboksarbeidet til Ivar Aasen og gav i 1895 ut "Norsk Ordbog" med undertittelen "Tillæg til "Norsk Ordbog" af Ivar Aasen". Boka er eit storverk på 1116 sider. Talemålsgruppa brukar denne ordboka på same måten som me brukar ordboka hans Ivar Aasen.

Johannes Skar (1838-1914) kom til Setesdal første gongen i 1873, og han vart så fanga av språket og kulturen at han kom att året etter og arbeidde heilt til 1879. Tredje opphaldet hans varde frå 1881 til 1883, og så i 1897 slo han seg ned for godt i Setesdal og arbeidde til han døydde i 1914. Han skreiv på noko normalisert dialekt. Bokverket "Gamalt or Sætesdal" kom ut i åtte band i tida 1903-1916. Ei ny utgåve i tre band kom ut i 1961. I slutten av tredje bandet sette Olav Bø og Reidar Djupedal opp ei ordliste frå bokverket. Talemålsgruppa brukar heller ikkje "Gamalt or Sætesdal" som kjelde for ordinnsamlinga, men på same måten som ordbøkene åt Ivar Aasen og Hans Ross. Mykje av orda i www.vallemal.no finst korkje i desse ordbøkene eller i "Gamalt or Sætesdal".

Knut Jonsson Heddi (1857-1938) arbeidde mykje med tradisjonsstoff frå Hylestad, og han var nok den første som skreiv på dialekt, på Hylestad-mål. Det store, skriftlege materialet han samla gav han til Institutt for folkeminnevitskap i Oslo, og den 487 sider lange Hybyggsoga er på universitetsbiblioteket i Oslo. Hybygg-soga inneheld mange sider med ordlister, og mykje frå desse listene vart i 2018 registrert inn på www.vallemal.no. 

Bergit Kjetilsdotter Rike (1883-1944) samla dialektord frå Valle og sendte dei til storverket Norsk Ordbok, som vart starta i 1930 med Det norske Samlaget som utgjevar. Verket skal vere fullført i 2014 i samband med Grunnlovsjubileet. I rettleiingsheftet til ordsamlarar, "På skattegraving i vårt eige mål", står det at Bergit er ein av dei beste medarbeidarane. Hennar innsamlingsarbeid har me arbeidd med i nokre år no, og orda vert registrerte på www.vallemal.no. Det er ei stor oppgåve for talemålsgruppa å gå gjennom dette ordtilfanget. Det ligg som ordsetlar frå Norsk Ordbok på internett. Torjus Uppstad (1953-2017) har også gjort eit stort arbeid med å overføre ordsetlane etter Bergit til hefte.

Tarald Kjetilsson Nomeland (1900-1987) sendte au inn ordsetlar med dialektord til Norsk Ordbok, og talemålsgruppa vart sommaren 2014 ferdig med å gå gjennom dette materialet. Tarald var lærar, og dyrka språk og dokumentasjon av lokalkultur meir enn dei fleste.

Olav O. Holen (1929-) har gjennom mange år vore ein god medarbeidar. Han har sendt oss svært mange lister med ord, og på den måten gjort samlinga vår rikare. Han er fødd i Bykle, men har òg budd på Rygnestad i oppveksten. Gruppa har registrert rundt 1500 ord frå listene hans. Me har då berre teke med ord som sikkert, eller iallfall temmeleg sikkert, har vorte bruka i Valle.

Knut Ketilsson Homme (1938-) har frå lang tid attende skrive opp ord og vendingar etter mor si, Gyro Torgrimsdotter Homme (1905-2000). Det har vorte ei samling på rundt 1500 ord, som er registrerte på kartotekkort. Dette ordtilfanget har talemålsgruppa innarbeidt i www.vallemal.no.

Talemålsgruppa i Valle Mållag tok til med innsamlingsarbeidet hausten 2002, som dugnadsarbeid, og held fram enno med full styrke. Dei meir enn 14.000 oppslagsorda kjem frå deltakarane i talemålsgruppa og frå sume av innsamlarane som tidlegare er nemnde i dette stykket. Blant ordlister av mindre omfang, kan desse nemnast: Ordlista i boka "Arven" (av Jon Bjørgulvsson Rysstad, 1877-1966). Ordlista etter Eivind Sigurdsson Berg (1892-1983), med rundt 140 ord, er òg vurdert av Talemålsgruppa i 2019. Dialektord frå romanen "Lagnad", av Aani Rysstad (1894-1965) vert registrerte på vallemål.no i 2022-2023.

 

Knut K. Homme, 2022.