mygla

Forklåring

1. sur, i dårleg humør (om personar)
2. veik, har lite krefter (om personar)
3. utskjemt p.g.a muggsopp på t.d. matvarer

Døme

1. Bóa kåm plent mygla heim'tt'e frå skúlâ i dag, da hav' vòr' leie mæ 'an.
2. Gjermund æ plent mygla, du må inkji spyrje han om å flytje denna steinen!
3. Desse appelsínun æ mygla, eg lýt barre kaste da.

Har du kommentar til ordet?

Hankjønn: mygla
Hokjønn: mygla
Inkjekjønn: mygla
Fleirtal: mygla
Komparativ: mei' mygla
Superlativ: mest'e mygla
Bunden
Hankjønn: mygla
Ho/inkjekjønn / feirtal: mygla
Komparativ hankjønn: mei' mygla
Superlativ hankjønn: mest'e mygla

Registreringsgrunn: Annleis bruk / tyding
Ordklasse: Adjektiv
Emne: Anna , Personlege eigenskapar

Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa Merknad for ord som vert bøygde med mei / mest'e

Registrert: 04.09.2008 Oppdatert: 04.09.2008 Del

Info for innlogga brukar:
Kjelde:: Knut K. Homme
Registrert av:: Sigurd Brokke (04.09.2008)
Oppdatert av:: Sigurd Brokke (04.09.2008)
Oppdatert av (ny):: Sigurd Brokke (28.02.2024)
Id fra gammalt system:: 8023