saggjen
Forklåring
1. fuktig, rå (V) 2. person som er sein av seg / tung i seg Sjå også seggjen (H).
Døme
1. Klæí ha' hangje úti om nóttí så da våre nòkå saggne om morgónen. 2. Eg sjaua fælt i gjår, så i dag æ eg helst'e saggjí.
Hankjønn
saggjen
Hokjønn
saggjí
Inkjekjønn
saggji
Fleirtal
saggne
Komparativ
saggnare
Superlativ
saggnaste
Bunden
Hankjønn
saggni
Ho/inkjekjønn / feirtal
saggne
Komparativ hankjønn
saggnari
Superlativ hankjønn
saggnasti
Registreringsgrunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Adjektiv
Emne
Anna
, Personlege eigenskapar
Innlese av
Olav T. Åkre (2014)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
E-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form komparativ hankjønn.
E-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form superlativ hankjønn
Registrert: 17.04.2005
Oppdatert: 12.02.2014
Del
Info for innlogga brukar:
Kjelde:
Gunhild Espetveit
Registrert av:
Svein Jore
(17.04.2005)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke
(12.02.2014)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke
(12.02.2014)
Id fra gammalt system:
5124