tunglèg'e (V)

omstendeleg, masete, slitsam å ha med å gjere
Sjå også adjektivet tunglèg'e (H) og adverbet tungleg (V).

Tarjei æ så tunglèg'e, 'an mèl'e om det same kverr gong. D'æ an tunglèg'e vèg'e, opp Slòv.

Hankjønn
tunglèg'e
Hokjønn
tunglèg
Inkjekjønn
tunglegt
Fleirtal
tunglège
Komparativ
tunglègare
Superlativ
tunglègaste
Bunden
 
Hankjønn
tunglègji
Ho/inkjekjønn / feirtal
tunglège
Komparativ hankjønn
tunlègari
Superlativ hankjønn
tunglègasti
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Adjektiv
Vallemål / Hylestadmål
Vallemål pga. bøying
Emne
Personlege eigenskapar
Innlese av
Knut K. Homme (2010)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa E-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form komparativ hankjønn. E-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form superlativ hankjønn

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Olav T. Åkre
Registrert av:
Svein Jore (28.11.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (25.11.2009)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (30.04.2018)
Id fra gammalt system:
3627
Intern kommentar:
SB frå Knut J. Heddi, Hybygg-soga, "Adjektivsk å substantivsk sylske (slægtskab)", nr 140. Hokjønn: 1. drusteleg 2. letskleg 3. tungleg. Hankjønn: 3. tunglegæ. Inkjekjønn: 1. drustelegt 2. letsklegt 3. tunglegt. Substantiv: 1. Drustelegheit 2. Letsklegheit 3. Tunglegheit. SB: Knut J. Heddi har ikkje ført opp forklåringar på alle desse orda.