dreisselèg'e (V)

sveisen, elegant (bruka om person som går og fører seg på ein sjølvsikker og "stolt" måte)

Sigríd va' så dreisselèg då 'u gjekk ti' kjyrkje i dei nýe stakkó sí.

Hankjønn
dreisselèg'e
Hokjønn
dreisselèg
Inkjekjønn
dreisselegt
Fleirtal
dreisselège
Komparativ
dreisselègare
Superlativ
dreisselègaste
Bunden
 
Hankjønn
dreisselègji
Ho/inkjekjønn / feirtal
dreisselège
Komparativ hankjønn
dreisselègari
Superlativ hankjønn
dreisselègasti
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Adjektiv
Vallemål / Hylestadmål
Vallemål pga. bøying
Emne
Personlege eigenskapar
Innlese av
Knut K. Homme (2021)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa Merknad om at e-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form, komparativ hankjønn Merknad om at e-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form, superlativ hankjønn

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Bergit Kjetilsdotter Rike
Registrert av:
Jon Kjelleberg (24.02.2015)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (10.02.2016)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (07.04.2018)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (30.10.2021)
Id fra gammalt system:
12580
Intern kommentar:
SB frå KJH, Hybygg-soga, substantiv nr 128, dreissæ (hankjønn) / dreissæ (hokjønn) / dreisseleg: Han ell' hu som lee vel mykji på lemin i gongjinn ell' arbeid.