gó'slèg'e (H)

god, fin, koseleg
Sjå også gó'slèg'e (V) og adverbet gó'slegt (H).

Det va' a go'slèg túpt du ha' kaupt di!

volume_up Spel av Har du kommentar til ordet?
Hankjønn
gó'slèg'e
Hokjønn
gó'slèg
Inkjekjønn
gó'slegt
Fleirtal
gó'slège
Komparativ
gó'slegare
Superlativ
gó'slegaste
Bunden
 
Hankjønn
gó'slègji
Ho/inkjekjønn / feirtal
gó'slège
Komparativ hankjønn
gó'slegari
Superlativ hankjønn
gó'slegasti
Ordklasse
Adjektiv
Vallemål / Hylestadmål
Hylestadmål pga. bøying
Emne
Anna
Innlese av
Sigurd Brokke (2005)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa E-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form komparativ hankjønn. E-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form superlativ hankjønn
Registrert: 25.03.2005 Oppdatert: 21.04.2018
Info for innlogga brukar:
 
Registrert av:
Svein Jore (25.03.2005)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (25.04.2005)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (21.04.2018)
Id fra gammalt system:
4957
Intern kommentar:
SB frå Knut J. Heddi, Hybygg-soga, "Adjektivsk å substantivsk beslegtning". 219, snillegæ, lieleg, gosslegæ, vranten. Snillegheit, lielegheit, gosslegheit, vrantri (hell vrongheit),