rateleg
(H)
1. ugrei (om person)
Sjå også ratelèg'e (V) og raten.
2. ein ting som er ugreitt laga
1. Det æ úgreitt mæ rateleg fókk.
2. Detti skríni æ så rateleg!
- Hankjønn
- rateleg
- Hokjønn
-
rateleg
- Inkjekjønn
-
rateleg
- Fleirtal
-
rateleg
- Komparativ
-
ratelegare
- Superlativ
-
ratelegaste
- Bunden
-
- Hankjønn
-
rateleg
- Ho/inkjekjønn / feirtal
-
rateleg
- Superlativ hankjønn
-
ratelegasti
- Ordklasse
- Adjektiv
- Vallemål / Hylestadmål
- Hylestadmål pga. bøying
- Emne
-
Personlege eigenskapar
Merknad om at e-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form, superlativ hankjønn
Registrert: 24.09.2004
Oppdatert: 22.04.2018
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Registrert av:
-
Svein Jore
(24.09.2004)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(22.04.2018)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(22.04.2018)
- Oppdatert av (ny):
- Sigurd Brokke (08.01.2025)
- Id fra gammalt system:
- 1827
- Intern kommentar:
- SJ: 2= møte 16.11.2005.
SB frå Knut J. Heddi, Hybygg-soga, "Adjektivsk å substantivsk beslegtning". 227, hokjønn: støyg, svimri, rateleg, teisteleg. Hankjønn: støygæ, svimren (svimmel), rateleg, teisteleg. Inkjekjønn: støygt, svimmre, ratelegt, teistelegt. Substantiv, hokjønn: støygheit, svimri, uartæ. Hankjønn: svimmræ, teistæ. SB: KJH har ikkje forklåringar på alle desse orda.