stande

Forklåring

1. stå
2. greie seg for, vere jamgod med, ikkje la seg overmanne
3. Bruka i uttrykka stande atte, stande opp'tte og stande med.
Sjå også stande seg og stande i stai.

Døme

1. 'An stend'e 'pi lastebíltròmæ. Mi stóge å såg'e på vébògjen. Hítafor bekkjen stend'e det nåkå véne moltu.
2. Der va' ingjen i bryddaupæ som stó' 'ó.

Spel av Har du kommentar til ordet?

Infinitiv: stande
Presens eintal: stend'e
Presens fleirtal: stande
Preteritum eintal: stó'
Preteritum fleirtal: stóge
Perfektum eintal: stae
Imperativ eintal: statt!
Imperativ fleirtal: standi!

Ordklasse: Verb
Transitivitet: Intransitivt
Bøying: Sterkt verb
Emne: Personlege eigenskapar , Anna
Innlese av: Sigurd Brokke (2005)

Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Registrert: 27.07.2004 Oppdatert: 23.05.2015 Del

Info for innlogga brukar:
Registrert av:: Svein Jore (27.07.2004)
Korrekturlese av:: Svein Jore (22.11.2004)
Oppdatert av:: Sigurd Brokke (23.05.2015)
Oppdatert av (ny):: Sigurd Brokke (15.02.2023)
Id fra gammalt system:: 613

**Koppehylle** Det va' inkji koppa ti' dagleg brúk som stóge i koppehyllun. Sigurd Brokke (04.08.2014)

Intern kommentar: Frå Plasset i Brokke.