stande
1. stå
2. greie seg for, vere jamgod med, ikkje la seg overmanne
3. Bruka i uttrykka stande atte, stande opp'tte og stande med.
Sjå også stande seg og stande i stai.
1. 'An stend'e 'pi lastebíltròmæ. Mi stóge å såg'e på vébògjen.
2. Der va' ingjen i bryddaupæ som stó' 'ó.
- Infinitiv
- stande
- Presens eintal
-
stend'e
- Presens fleirtal
-
stande
- Preteritum eintal
-
stó'
- Preteritum fleirtal
-
stóge
- Perfektum eintal
-
stae
- Imperativ eintal
-
statt!
- Imperativ fleirtal
-
standi!
- Ordklasse
- Verb
- Transitivitet
- Intransitivt
- Bøying
- Sterkt verb
- Emne
-
Personlege eigenskapar
, Anna
- Innlese av
- Sigurd Brokke (2005)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 27.07.2004
Oppdatert: 23.05.2015
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Registrert av:
-
Svein Jore
(27.07.2004)
- Korrekturlese av:
-
Svein Jore
(22.11.2004)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(23.05.2015)
- Id fra gammalt system:
- 613
Koppehylle
Det va' inkji koppa ti' dagleg brúk som stóge i koppehyllun. photo_camera Sigurd Brokke (04.08.2014)
Intern kommentar: Frå Plasset i Brokke.