stande

1. stå
2. greie seg for, vere jamgod med, ikkje la seg overmanne
3. Bruka i uttrykka stande atte, stande opp'tte og stande med.
Sjå også stande seg og stande i stai.

1. 'An stend'e 'pi lastebíltròmæ. Mi stóge å såg'e på vébògjen.
2. Der va' ingjen i bryddaupæ som stó' 'ó.

Infinitiv
stande
Presens eintal
stend'e
Presens fleirtal
stande
Preteritum eintal
stó'
Preteritum fleirtal
stóge
Perfektum eintal
stae
Imperativ eintal
statt!
Imperativ fleirtal
standi!
Ordklasse
Verb
Transitivitet
Intransitivt
Bøying
Sterkt verb
Emne
Personlege eigenskapar , Anna
Innlese av
Sigurd Brokke (2005)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Registrert av:
Svein Jore (27.07.2004)
Korrekturlese av:
Svein Jore (22.11.2004)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (23.05.2015)
Id fra gammalt system:
613
Koppehylle
Koppehylle Det va' inkji koppa ti' dagleg brúk som stóge i koppehyllun. photo_camera Sigurd Brokke (04.08.2014)
Intern kommentar: Frå Plasset i Brokke.