stande

Forklåring

1. stå
2. greie seg for, vere jamgod med, ikkje la seg overmanne
3. Bruka i uttrykka stande atte, stande opp'tte og stande med.
Sjå også stande seg og stande i stai.

Døme

1. 'An stend'e 'pi lastebíltròmæ. Mi stóge å såg'e på vébògjen.
2. Der va' ingjen i bryddaupæ som stó' 'ó.

Infinitiv

stande

Presens eintal

stend'e

Presens fleirtal

stande

Preteritum eintal

stó'

Preteritum fleirtal

stóge

Perfektum eintal

stae

Imperativ eintal

statt!

Imperativ fleirtal

standi!

Ordklasse

Verb

Transitivitet

Intransitivt

Bøying

Sterkt verb

Emne

Personlege eigenskapar , Anna

Innlese av

Sigurd Brokke (2005)

---