kjympen

kjempar imot, vil ikkje lyde, ugrei, person som vil krangle og slåast.
Sjå også kjympe seg.

'An va så fudd'e å kjympen at mi laut vère tvei for å få 'an út.

Hankjønn
kjympen
Hokjønn
kjympí
Inkjekjønn
kjympi
Fleirtal
kjympne
Komparativ
kjympnare
Superlativ
kjympnaste
Bunden
 
Hankjønn
kjympni
Ho/inkjekjønn / feirtal
kjympne
Komparativ hankjønn
kjympnari
Superlativ hankjønn
kjympnasti
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Adjektiv
Emne
Anna
Innlese av
Knut K. Homme (2023)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa Merknad om at e-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form, komparativ hankjønn Merknad om at e-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form, superlativ hankjønn

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Sigurd Brokke
Registrert av:
Svein Jore (18.09.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (22.02.2006)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (30.04.2018)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (21.10.2023)
Id fra gammalt system:
1446
Intern kommentar:
SJ: Subst?? SB frå Knut J. Heddi, Hybygg-soga, "Adjektivsk å substantivsk sylske (slægtskab)", nr 139. Hokjønn: 1. julbeina 2. gasteleg 3. kjympi. Hankjønn: 1. julbeina 3. kjympen. Inkjekjønn: 2. gastelegt 3. kjympi. Substantiv: 1. Hjul 2. Gastæ 3. Kjæmpæ. Gastæ=stramhed. Kjympen=Kjæmpaktighed. SB: KJH har ikkje ført opp forklåringar på alle desse orda.