munnvalen

Forklåring

dårleg til å ordleggje seg; vert mest berre bruka som negasjon

Døme

Signe va' 'kji nåkå munnvali kvendi. Hú æ inkji munnvalí.

Hankjønn: munnvalen
Hokjønn: munnvalí
Inkjekjønn: munnvali
Fleirtal: munnvalne
Komparativ: munnvalnare
Superlativ: munnvalnaste
Bunden
Hankjønn: munnvalni
Ho/inkjekjønn / feirtal: munnvalne
Komparativ hankjønn: munnvalnari
Superlativ hankjønn: munnvalnasti

Registreringsgrunn: Dialektord / uttrykk
Ordklasse: Adjektiv
Emne: Personlege eigenskapar
Innlese av: Sigurd Brokke (2008)

Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa E-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form komparativ hankjønn. E-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form superlativ hankjønn

Registrert: 27.09.2004 Oppdatert: 29.04.2018 Del

Info for innlogga brukar:
Kjelde:: Olav T. Åkre
Registrert av:: Svein Jore (27.09.2004)
Korrekturlese av:: Sigurd Brokke (27.02.2008)
Oppdatert av:: Sigurd Brokke (29.04.2018)
Id fra gammalt system:: 2017
Intern kommentar:: SB frå Knut J. Heddi, Hybygg-soga, "Adjektivsk å substantivsk beslegtning", nr 231. Hokjønn: 1. Talig (talrig) 2. fåmælt 3. munnvali. Hankjønn: 1. Taligæ 2. fåmælt 3. munnvalen. Inkjekjønn: 1. Taligt 2. fåmælt 3. munnvalnæ. Substantiv: Taligheit, talari, Musslæ (hokjønn), mussli (hankjønn). SB: KJH har ikkje ført opp forklåringar på alle desse orda.