viss'e

1. treffsikker (td til å kaste ein snøball)
2. fast (td fast gjest i ei forsamling eller møte)
Sjå også visse og vissórdig'e.

1. Tóre æ så viss fysst 'u kastar, 'u hǿver mest'e kverr gong.
2. Sigúrd æ så viss'e ti' mǿte, han trøytnar alli. Tarjei æ viss'e som kråkâ om våri.

Hankjønn
viss'e
Hokjønn
viss
Inkjekjønn
visst
Fleirtal
visse
Komparativ
vissare
Superlativ
vissaste
Bunden
 
Hankjønn
vissi
Ho/inkjekjønn / feirtal
visse
Komparativ hankjønn
vissari
Superlativ hankjønn
vissasti
Registrerings­grunn
Annleis bruk / tyding
Ordklasse
Adjektiv
Emne
Anna
Innlese av
Gunhild Espetveit (2013)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa E-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form komparativ hankjønn. E-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form superlativ hankjønn

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Sigurd Brokke
Registrert av:
Svein Jore (07.12.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (16.01.2013)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (16.05.2018)
Id fra gammalt system:
3957