kulse
fryse noko
Sjå også kulsen og kuls'e.
Gró bigjynte å kulse, å 'u va' ræd at 'u fekk krím.
- Infinitiv
- kulse
- Presens eintal
-
kulsar
- Presens fleirtal
-
kulse
- Preteritum eintal
-
kulsa
- Preteritum fleirtal
-
kulsa
- Perfektum eintal
-
kulsa
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Verb
- Transitivitet
- Intransitivt
- Bøying
- Lint verb
- Emne
-
Kropp og helse (menneske)
- Innlese av
- Jon Kjelleberg (2015)
Registrert: 28.09.2004
Oppdatert: 29.04.2018
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Olav T. Åkre
- Registrert av:
-
Svein Jore
(28.09.2004)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(25.02.2015)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(29.04.2018)
- Id fra gammalt system:
- 2106
- Intern kommentar:
- SB frå Knut J. Heddi, Hybygg-soga, "Adjektivsk å substantivsk beslegtning", nr 230 (del 2). Hokjønn: 1. reifærdeleg (renskleg) 2. frossam 3. frosi. Hankjønn: 1. reifærdeleg (renskleg) 2. frossamæ 3. frosen. Inkjekjønn: Reifærdelegt, frossamt, frosnæ. Substantiv: Kullsing, Kullse, Gjysinga, Jysing (dansk: kulde, jysninger). SB: KJH har ikkje ført opp forklåringar på alle desse orda.