illhervelèg'e
(V)
person / ting som er ustelt, svært stygg
Sjå også illherveleg (H).
'An såg illhervelèg'e út ette' å hav' lègje trjå viku inni heiinn. 'An ha' dotte å slègje seg å rive sunde klæí, å såg illhervelèg'e út.
- Hankjønn
- illhervelèg'e
- Hokjønn
-
illhervelèg
- Inkjekjønn
-
illhervelegt
- Fleirtal
-
illhervelège
- Komparativ
-
illhervelègare
- Superlativ
-
illhervelègaste
- Bunden
-
- Hankjønn
-
illhervelègji
- Ho/inkjekjønn / feirtal
-
illhervelège
- Komparativ hankjønn
-
illhervelègari
- Superlativ hankjønn
-
illhervelègasti
- Ordklasse
- Adjektiv
- Vallemål / Hylestadmål
- Vallemål pga. bøying
- Emne
-
Personlege eigenskapar
- Innlese av
- Knut K. Homme (2005)
Registrert: 18.09.2004
Oppdatert: 08.04.2010
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Registrert av:
-
Svein Jore
(18.09.2004)
- Korrekturlese av:
-
Svein Jore
(18.04.2005)
- Oppdatert av:
-
Bjørgulv Holen
(08.04.2010)
- Intern kommentar:
- ADV?