líelèg'e (V)

sympatisk, grei å vere i hop med
Sjå også líeleg (H).

'U æ så líelèg å snill, Sigríd. Targjær hève a líelegt lag, 'u æ létt å kåme ti' mæ.

volume_up Spel av Har du kommentar til ordet?
Hankjønn
líelèg'e
Hokjønn
líelèg
Inkjekjønn
líelegt
Fleirtal
líelège
Komparativ
líelègare
Superlativ
líelègaste
Bunden
 
Hankjønn
líelègji
Ho/inkjekjønn / feirtal
líelège
Komparativ hankjønn
líelègari
Superlativ hankjønn
líelègasti
Ordklasse
Adjektiv
Vallemål / Hylestadmål
Vallemål pga. bøying
Emne
Personlege eigenskapar
Innlese av
Knut K. Homme (2005)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa Merknad om at e-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form, komparativ hankjønn Merknad om at e-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form, superlativ hankjønn
Registrert: 27.07.2004 Oppdatert: 21.04.2018
Info for innlogga brukar:
 
Registrert av:
Svein Jore (27.07.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (09.03.2005)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (21.04.2018)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (14.06.2023)
Id fra gammalt system:
488
Intern kommentar:
SB frå Knut J. Heddi, Hybygg-soga, "Adjektivsk å substantivsk beslegtning". 219, snillegæ, lieleg, gosslegæ, vranten. Snillegheit, lielegheit, gosslegheit, vrantri (hell vrongheit), Døme 2 KKH.