branke
1. veikje, sprekkje, knekkje
2. bryte, vri
3. Bruka i uttrykket å branke isen.
1. Eg datt å sló meg i sía, eg æ ræd'e eg hèv' branka bein.
2. Eg snåva i a grein, så at eg branka vístri okla mitt.
- Infinitiv
- branke
- Presens eintal
-
brankar
- Presens fleirtal
-
branke
- Preteritum eintal
-
branka
- Preteritum fleirtal
-
branka
- Perfektum eintal
-
branka
- Imperativ eintal
-
brank!
- Imperativ fleirtal
-
brankji!
- Ordklasse
- Verb
- Transitivitet
- Transitivt
- Bøying
- Lint verb
- Emne
-
Ver og føre
, Anna
- Innlese av
- Sigurd Brokke (2005)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 27.07.2004
Oppdatert: 13.06.2018
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Registrert av:
-
Svein Jore
(27.07.2004)
- Korrekturlese av:
-
Bjørgulv Holen
(12.10.2004)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(13.06.2018)
- Id fra gammalt system:
- 568