mumleleg
(H)
1. vanskeleg for å tale reint
2. sein når ein et
1. Den som æ mumleleg æ inkji allstǿtt gó'e å skjø̀ne.
2. Æ an mumleleg var' an seint færig'e mæ å ète.
- Hankjønn
- mumleleg
- Hokjønn
-
mumleleg
- Inkjekjønn
-
mumleleg
- Fleirtal
-
mumleleg
- Komparativ
-
mumlelegare
- Superlativ
-
mumlelegaste
- Bunden
-
- Hankjønn
-
mumleleg
- Ho/inkjekjønn / feirtal
-
mumleleg
- Komparativ hankjønn
-
mumlelegari
- Superlativ hankjønn
-
mumlelegasti
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Adjektiv
- Vallemål / Hylestadmål
- Hylestadmål pga. bøying
- Emne
-
Mat og drikke
, Personlege eigenskapar
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 01.04.2018
Oppdatert: 10.05.2018
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Knut Jonson Heddi
- Registrert av:
-
Sigurd Brokke
(01.04.2018)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(10.05.2018)
- Oppdatert av (ny):
- Sigurd Brokke (06.07.2024)
- Id fra gammalt system:
- 15203
- Ukjent ord, sikker kjelde
- Intern kommentar:
- SB, frå KJH, Hybygg-soga, substantiv nr 73, mumlæ / mumleleg: Ein som heve vondt for å tale reint, ell ein et'e seint.