bugjen

Forklåring

1. bøygd (mest bruka om tømmerstokkar og folk)
2. hjulbeint
Sjå også langbugjen.

Døme

1. Danil æ lang'e å bugjen, men fair 'ass va' bugnare. Åsan i búinn æ bugne.
2. Sigúrd va' så bugjen i fótó då 'an va' líten.

Spel av Har du kommentar til ordet?

Hankjønn: bugjen
Hokjønn: bugjí
Inkjekjønn: bugji
Fleirtal: bugne
Komparativ: bugnare
Superlativ: bugnaste
Bunden
Hankjønn: bugni
Ho/inkjekjønn / feirtal: bugne
Komparativ hankjønn: bugnari
Superlativ hankjønn: bugnasti

Registreringsgrunn: Dialektord / uttrykk
Ordklasse: Adjektiv
Emne: Anna
Innlese av: Sigurd Brokke (2017)

Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa E-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form komparativ hankjønn. E-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form superlativ hankjønn

Registrert: 01.01.2005 Oppdatert: 03.10.2018 Del

Info for innlogga brukar:
Kjelde:: Knut K. Homme
Registrert av:: Svein Jore (01.01.2005)
Korrekturlese av:: Sigurd Brokke (26.04.2017)
Oppdatert av:: Sigurd Brokke (03.10.2018)
Id fra gammalt system:: 4159
Intern kommentar:: SB frå Knut J. Heddi, Hybygg-soga, "Adjektivsk å substantivsk beslegtning", nr 229. Hokjønn: ljot, bugji, kristeleg, sameleg, gemein. Hankjønn: ljotæ, bugjen, kristeleg, sameleg, gemeinæ. Inkjekjønn: Ljott, bugi, samelegt, gemeint. Substantiv: Styggedom, krissnedomæ, bugæ, bøygæ. SB: KJH har ikkje ført opp forklåringar på desse orda. SB: 2 er frå BKR.

**Bugji** Detti skapti æ bugji. Sigurd Brokke (21.09.2014)

Intern kommentar: Fotografert i Nordi-Brokke hjå Sigurd Brokke.