merkjen

1. flink til å leggje merke til ting
2. erfaren

1. Bjúg va' allstǿtt så merkjen på veiri. Torbjør 'ass Gunnår æ så merkjí, an kan barre spørje hæ'.
2. Den eini Òlâven va' merknare 'ell den hin.

Hankjønn
merkjen
Hokjønn
merkjí
Inkjekjønn
merkji
Fleirtal
merkne
Komparativ
merknare
Superlativ
merknaste
Bunden
 
Hankjønn
merkni
Ho/inkjekjønn / feirtal
merkne
Komparativ hankjønn
merknari
Superlativ hankjønn
merknasti
Ordklasse
Adjektiv
Emne
Personlege eigenskapar
Innlese av
Knut K. Homme (2022)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa Merknad om at e-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form, komparativ hankjønn Merknad om at e-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form, superlativ hankjønn

Info for innlogga brukar:
 
Registrert av:
Svein Jore (14.10.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (08.04.2015)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (08.04.2015)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (26.09.2022)
Id fra gammalt system:
2583
Intern kommentar:
Tyding 2 er frå Bergit Rike.