stutt'e
1. noko tilbakeståande person; vert ikkje bøygt i komparativ og superlativ
2. stutt, kort
1. 'U æ nòkå stutt av si, så det varte 'kji mykji skúli mæ 'enni ette framhaldsskúlâ. Mange tótte at Eirik va' host'e stutt'e, men 'an va' 'an gó'e arbeiskar'e.
2. Dèt va' den styttsti slåtten eg hèv høyrt deg spile!
- Hankjønn
- stutt'e
- Hokjønn
-
stutt
- Inkjekjønn
-
stutt
- Fleirtal
-
stutte
- Komparativ
-
styttri
- Superlativ
-
stytst'e
- Bunden
-
- Hankjønn
-
stutti
- Ho/inkjekjønn / feirtal
-
stutte
- Komparativ hankjønn
-
styttri
- Superlativ hankjønn
-
styttsti
- Registreringsgrunn
- Annleis bruk / tyding
- Ordklasse
- Adjektiv
- Emne
-
Anna
, Personlege eigenskapar
- Innlese av
- Liv Helga Brokke (2010)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 17.10.2004
Oppdatert: 03.02.2012
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Sigurd Brokke
- Registrert av:
-
Svein Jore
(17.10.2004)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(29.04.2009)
- Oppdatert av:
-
Knut K. Homme
(03.02.2012)
- Oppdatert av (ny):
- Sigurd Brokke (01.02.2023)
- Id fra gammalt system:
- 2665