viss'e
1. treffsikker (td til å kaste ein snøball)
2. fast (td fast gjest i ei forsamling eller møte)
Sjå også visse og vissórdig'e.
1. Tóre æ så viss fysst 'u kastar, 'u hǿver mest'e kverr gong.
2. Sigúrd æ så viss'e ti' mǿte, han trøytnar alli. Tarjei æ viss'e som kråkâ om våri.
- Hankjønn
- viss'e
- Hokjønn
- viss
- Inkjekjønn
- visst
- Fleirtal
- visse
- Komparativ
- vissare
- Superlativ
- vissaste
- Bunden
- Hankjønn
- vissi
- Ho/inkjekjønn / feirtal
- visse
- Komparativ hankjønn
- vissari
- Superlativ hankjønn
- vissasti
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
E-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form komparativ hankjønn.
E-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form superlativ hankjønn
Intern kommentar: