flumpen (V)

Forklåring

1. tjukk, grovbygd person
Sjå også flumpeleg (H) og flump'e.
2. person som har dårleg evne til å take vare på ting han arbeider med eller brukar
3. ting som er større / tyngre enn turvande for sitt bruk

Døme

1. Såvi æ helste flumpen.
2. 'An æ så flumpen at eg vi' alli late 'an inn'å denna gogní.
3. Den rívâ va' så flumpí at den vi' inkji èg bruke.

Spel av Har du kommentar til ordet?

Hankjønn: flumpen
Hokjønn: flumpí
Inkjekjønn: flumpi
Fleirtal: flumpne
Komparativ: flumpnare
Superlativ: flumpnaste
Bunden
Hankjønn: flumpni
Ho/inkjekjønn / feirtal: flumpne
Komparativ hankjønn: flumpnari
Superlativ hankjønn: flumpnasti

Ordklasse: Adjektiv
Vallemål / Hylestadmål: Vallemål
Emne: Anna
Innlese av: Knut K. Homme (2006)

Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa E-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form komparativ hankjønn. E-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form superlativ hankjønn

Registrert: 15.09.2004 Oppdatert: 30.03.2018 Del

Info for innlogga brukar:
Registrert av:: Svein Jore (15.09.2004)
Korrekturlese av:: Svein Jore (19.10.2005)
Oppdatert av:: Sigurd Brokke (30.03.2018)
Id fra gammalt system:: 1251
Intern kommentar:: SB etter KJH, Hybygg-soga, substantiv nr 25, flumpeleg: stort og ljótt laga (plumpt)